18:05 min
2010
Jeg har en yngre bror.
Jeg har en yngre bror, han er tretten år yngre enn meg. Vi bor ikke på samme sted lenger, og selv om vi snakker sammen på telefonen, er jeg alltid overrasket over de forandringene som har inntruffet mellom hver gang vi møtes. Han er i utgangspunktet den samme personen, kun minimale fysiske forandringer - egentlig er det nesten ingenting. Kanskje bare en endring i lyset i det øyeblikket jeg møter ham, eller en forandring i hans sinn som gjør at han virker forskjellig.
Forrige gang jeg så han tenkte jeg at han var blitt enda høyre og at stemmen var blitt noe mørkere. Men kanskje var det jeg som hadde på meg andre sko, eller var det vi snakket om i det øyeblikket tanken streifet meg noe alvorlig? Var det derfor stemmen hans lå en anelse dypere?
Min yngre bror er ikke barn, ikke tenåring, ikke voksen, han er noe vagt og ubestemmelig - han er betwixt and between. I verket Man Descending blir en ung gutt introdusert til den maskuline verden gjennom et iscenesatt overgangsritual.
I have a younger brother.
I have a younger brother, thirteen years older than me. We no longer live in the same place, and even though we speak on the phone regularly, I’m always surprised by the changes that have happened to him in between every time we meet. I’ts the same person, just minimal physical changes; in fact it’s almost nothing. Maybe it’s just the light that is different from last time I saw him or a change in his mind that makes him seem different.
Last time I saw him I thought he had grown a bit taller and his voice had become deeper. Maybe it was me wearing other shoes or did we talk about something serious when the thought came to mind - maybe that’s the reason for his voice being deeper?
My younger brother is not a child, not a teenager, not an adult, he something vague, something indefinite, he’s betwixt and between. In Man Descending, a young boy is introduced to the masculine world through a staged rite of passage.